Æ avslutta visst forrige innlegg me å si at æ gleda mæ t di 10 neste månan me Dagfinn...Da visst æ ikke ka som sko skje i natt iallefall, d va ingenting å gled sæ t iallefall. Vi va fortsatt opp klokka 1, å Dagfinn satt som vanli å trykt på sin data, mens æ satt på stua å såg på tv eller nå sånt. Mang gang når vi sitt sånn på hvert vårres rom, snakke vi me hverandre på msn istede for å rop ut t den andre, å særli no etter operasjon t Dagfinn har d ikke vært så lett forn å snakk hele tia, så da har d blitt litt ekstra samtala der. Så plutseli tok samtalen ein vending æ ikke helt hadd forventa :
Daofinnen min sier (01:00):
fikk en ny giga dose blod,
er det noe å bry seg om?
Hildegunna sier (01:00):
ikke hvis du ikke fortsette å blø liksom...
Hildegunna sier (01:01):
å kor my vil ein giga dose si??
du må ta dæ litt is iallefall....
Daofinnen min sier (01:03):
kan du ringe sykehuset?
Joda, d va nok absolutt nå å bry sæ om, han satt å spytta blo hele tia. Så da ringt æ øre-nese-hals avdelinga for å hør ka di meint, sykepleiern der sko snakk me legen å ring mæ opp. Nånn minutt seinar ringt ho, me beskje om at ambulanse va bestilt, legen villa sjå på'n. Så da fikk vi oss ein tur i ambulanse da, Dagfinnen va i go form han, bortsett fra at han jikk å spytta blo da. Vi ankom sykehuse halv 2, legen kjikka i halsn t Dagfinn, han prøvd å å få sugd ut blokoagla å sånt som låg i vein i halsn, for å sjå kor blødninga kom fra, men Dagfinn bare brakk sæ å brak sæ å kasta opp blo. Så da va d bare ein ting å gjør da, legg Dagfinn i narkose å operer for å finn blødningen. Bars rett inn på operasjonssaln me'n. Va en smule nervøs kone som satt å venta, men etter en halvtime kom legen å sa at di hadd fått stoppa blødninga, å alt såg bra ut. En halv time etter d, kom di kjørende ut me Dagfinn, som enda ikke va våkna fra narkosen, han sko ner på oppvåkninga å vær ei stunn, di mått pass litt ekstra på han, sia han ikke hadd fasta før operasjon. Æ kunna få bli me ner å kom inn på oppvåkninga en litn tur for å hils på Dagfinnen, va en litt ekkel tur ne, for Dagfinn som ikke va våken enda, han gadd ikke pust/sleit litt me å pust, så den ene anestesi mannen jikk å hold jænn munn t Dagfinn, å ropt t'n atn mått pust. D skremt iallefall mæ litt, men d va jo ikke nå farli, da æ fikk kom inn t han litt seinar pusta han helt fint, å kjikka opp å sa noe bedugett hei t mæ, lengre fikk æ ikke vær inn der. Så da va d ut på gangen å vent jænn da. Æ regna i grunn me at han koms t å havn på ett flermanns rom når han kom opp på avdelinga, så d va jo egentli ikke nå vits i at æ satt å venta på at han sko kom ut fra oppvåkninga. Men æ visst å at han villa bli gla for å sjå mæ di få minuttan vi fikk, samtidi som æ mått få ro i mæ æ å, klart ikke gå hjem før æ visst han va ok. Etter over 1,5 times venting kom han omsider ut, å vi fikk snakka litt ilag før æ jikk hjem. Han såg ut t å ha d ganske så bra, men må visst vær på sykehuse nånn daga t, litt kjedeli, men så leng han bli ok jænn, så får vel sykehuse lån han nånn daga da! Æ e bare så gla d jikk godt, syns d va litt skummelt ei stunn, sjøl om d nok va under kontroll hele tia, men samme kor my kontroll dæm hadd på ting, så va d jammen mæ ikke ein kjekk opplevelse å sjå på at den æ e mest gla i her i verdn satt å spytta opp blo!
